PATOKRATI - En Sosial Kreftsvulst (Del 8)

Like behov må tilføres på andre områder også. Byggings sjefen på en ny fabrikk er ofte en som ikke har sterk tilknytting til det patokratiske systemet, men som har vesentlig verdi i form av ferdigheter. Når fabrikken er operativ, blir administrasjonen tatt over av patokrater, noe som ofte fører til teknisk ruin. Millitæret trenger også mennesker utrustet med visse fordeler og vesentlige ferdigheter, spesielt når det gjelder moderne våpen.

Under slike tilstander blir veldig mange tvunget til å tilpasse seg og akseptere det styrende system som status quo, men også kritisere det. De fullfører sine plikter med tvil og samvittighetskvaler, alltid letende etter bedre utveier, noe de diskuterer innad i pålitelige kretser...

Det følgende spørsmålet kommer så av seg selv: Hva skjer om nettverket av de forstående blandt psykopatene får lederskap posisjoner med intern eksponering? Dette kan skje, spesielt i de senere fasene av fenomenet. Egget av sin karakter, kan slike mennesker tørste etter nettopp det - selv om det vil skape konflikt med deres egne interesser i livet. Bakterier er ikke klar over at de vil bli brent levende og begravd dypt i jorden sammen med menneskelikene viss død de forårsaker...

Om de fleste leder posisjonene blir besatt av individer med nedsatte evner til å føle og forstå folk flest og som også har svakheter med tanke på teknisk fantasi og praktiske ferdigheter . områder som er uunværlige for regjerende økonomi og for politiske affærer - må dette resultere i en eksepsjonell krise på alle områder, både i landet det skjer i og for internasjonale forbindelser. Innenfor, vil situasjonen bli forfærdelig selv for de borgerne som klarte å skape et rede som var relativt komfortabelt "modus vivendi". På utsiden vil utenforstående samfunn begynne å føle den patologiske kvaliteten fra fenomenet ganske annerledes. Slike faser av handlinger er ofte transiente. Deretter må man være forberedt på raskere forandringer, samtidig som man må opptre svært forsiktig.

Patokrati er en sykdom som brer seg i store sosiale bevegelser etterfulgt av hele samfunn, land og imperier. Gjennom historien har det påvirket sosiale, politiske og religiøse bevegelser med sine tilsvarende ideologier... de blir gjort til karikaturer av seg selv... Dette skjedde som et resultat av... deltagelsen fra patologiske agenter i patodynamiskt like prosesser. Det forklarer hvorfor alle patokratier i verden er og har vært så like i sine essensielle egenskaper...

Å identifisere disse fenomenene gjennom historien og kvalifisere dem korrekt i forhold til deres sanne natur og innhold - ikke i henhold til dets ideologi, som har absorbert karikatur prosessen - det blir er en jobb for historikere.

Handlingene til et Patokrati påvirker et helt samfunn, det starter med lederne og infiltrerer alle byer, tettsteder, næringsliv og institusjoner. Den patologiske sosial strukturen dekker gradvis hele landet og skaper en ny klasse i landet. Den priviligerte klassen føler seg truet av "de andre"; her  mener jeg majoriteten av normale folk. Patokratene oppmuntrer heller ikke noen illusjon om at deres skjebne skal være en tilbakekomst til den normale manns styre.

freemasonry


En normal person tømt for muligheten til privilegier eller høye posisjoner vil utføre et arbeid som han kan overleve på; men patokratene har aldri vært i besittelse av praktisk talent, og tidsrammen til styret deres har eliminert alle medfødte muligheter til å tilpasse seg kravene i normalt arbeid. Om loven til den normale mann skulle bli gjeninsatt, ville de og de som er som dem, bli utsatt for fordømmelse, inkludert en moraliserende tolkning av deres psykologiske avvik; de ville bli truet med et tap av frihet og liv, ikke bare et tap av posisjon og privilegier. Men de klarer ikke å gi dette offeret, derfor vil overlevelsen til systemet som er det beste for dem fortsette å være et moralsk ideal. En slik trussel må bli utkjempet med psykologisk og politisk lurendreierier og ingen mangel på skrupler ovenfor "de andre".

Generelt er denne nye klassen i posisjon til å fjerne ledere om deres adferd fører til at et slikt systems eksistens forsvinner. .. Patokrati overlever takket være følelsen av å bli truet av samfunnet eller "normale" folk, sammen med andre land hvor ulike former for normale folks system fortsatt eksistererr. For herskerne er det å holde seg på toppen et klassisk spørsmål om "å være eller ikke å være".

Vi kan derfor forme et mer forsiktig spørsmål: kan et slikt system noen gang gjennomføre territoriell og politisk ekspansjon og slå seg til ro med nåværende eiendeler?

Hva ville skje om en av handlings fasene slo seg til ro med indre fred, tilsvarende orden og relativ velstand innenfor landet?

Den overvelmende majoriteten av landets normale og deres egenskaper kan komme til nytte ved å kjempe for en stadig økt bredde av aktivieter. Takket være deres høye antall, vil det være høyere fødselsrate hos dem enn hos eliten så makten deres vil øke. Denne majoriteten kunne bli etterfulgt av noen barn fra den priviligerte klassen som ikke arvet de psykopatiske genene. Patokratiets dominans vil derfor bli svekket gradvis, og til slutt lede til en situasjon hvor de normale tar tilbake makten dersom de kan avsløre patokratenes nettverk og agenda. For patokrater er dette kjent og det er en marerittaktig visjon.

Derfor vil den biologiske, psykologiske, moralske og økonomiske ødeleggelsen av denne majoriteten av normale folk være en "biologisk" nødvendighet for patokratene. Mange midler tjener dette målet, konsentrasjonsleire, og krig med en vanskelig, velutrustet fiende som vil knuse og lamme menneske kraften som blir sendt mot dem, selve kraften som utgjør en akutt trussel for patokratene. Når de er trygt ute av bildet, kan soldatene så bli gjort til helter man skal vie respekt, meget brukbart for å oppdra en ny generasjon som er trofaste mot patokratiet.

Alle kriger startet av et patokratisk land, har to fronter, den indre og den ytre. Den interne fronten er viktigere for lederne og den regjerende eliten, og den interne trusselen er en avgjørende faktor angående det å utløse krig. Om man lurer på å starte en krig mot et patokratisk land må man derfor vurdere om man kan bli brukt som en bøddel for å drepe vanlige folk hvis økt makt hos normale folk allerede utgjør en trussel mot patokratiet. Tross alt, patokrater trenger ikke lange betenkningstiden for å la folk de allerede har lite til overs for lide og blø.

Patokratiet har andre grunner for å forfølge ekspansjonismen med alle mulige midler. Så lenge den "andre" verdenen er styrt av den normale menns system, vil det påvirke den ikke patokratiske majoriteten i landets populasjon og de vil aldri slutte å drømme om gjeninnføringen av et normalt system med alle midler tilgjengelig. Denne majoriteten vil aldri slutte å se til andre land, vente på muligheten, dens oppmerksomhet og makt må derfor distraheres fra dette målet, og massene må bli inndoktrinert og ledet i retning av imperialisme. Dette målet må følges av lydige hunder slik at alle vet hvorfor man kriger og i hvilket navn en streng disiplin og fattigdom derfor må utholdes. Denne siste faktoren begrenser sterkt muligheten til samfunnsnedbrytende aktiviteter i normale samfunn.

Ideologien må selvfølgelig omstruktureres til å rettferdigjøre denne retten til å ta over verden, og den må derfor utdypes. Ekspansjonisme oppstår som en kjerne i Patokratiets natur, ikke fra ideologi, men det faktumet må maskeres med ideologi...

På den andre siden, finnes det land med normale regjeringer hvor den store majoriteten av samfunnet er redde for at et likt system kan bli påført dem. Regjeringene i slike land gjør alt de kan innen rammene av det som er mulig og deres forståelse for å holde i mot en slik ekspansjon(med mindre de allerede er en støvel for patokratiet). Borgerene i det landet ville sukket i lettelse om noen erstattet dette patokratiske landet med noe mer humant, eller med andre ord et system som kan skape varig fredlig sameksistens.

Slike land foretar derfor ulike handlinger i denne hensikten, kvaliteten avhenger av muligheten til å forstå den andre virkeligheten.

greatcon

Økonomiske faktorer har en årsak når man ser på motivasjonen til ekspansjons tendensen. Siden de styrende funksjonene har blitt overtatt av individer med middels intelligens og patologiske trekk, blir patokratiet uegnet til å styre noe som helst. Den oppsamlede velstanden fra andre land kan utnyttes en liten stund, men borgerne blir tvunget til å arbeide hardere for en delvis/minimal godtgjørelse. For øyeblikket, blir ingen tanke viet det faktum at et patokratisk system i et erobret land vil skape de samme uproduktive tilstandene; for korresponderende selv-kunnskap er helt uten resistans hos psykopaten.

pirateflag


Slik det har vært i århundrer, millitær makt er selvfølgelig det primære middel til å oppnå disse målene. Gjennom århundrer, så snart historien har registrert fenomenet som blir beskrevet her, har enkelte mål av inflytelse blitt synlige - noe i orden av spesifikk intelligens i tjenesten til internasjonal intrige letter erobringen. Denne kvaliteten kommer fra den personlighets karakteristikken som gjenspeiler hele dette fenomenet; det burde være data slik at historikere kan identifisere dette fenomenet gjennom historien vår.

Psykopater eksisterer over alt i verden; selv et patokrati langt unna skaper en ressonerende respons inni psykopater som observerer, det arbeider i deres ubevisste følelsesliv om at "det er en plass for folk som oss der". Ukritisk, frustrert, og utnyttede folk finnes også over alt og de kan nåes med bred og utdypet propaganda. Fremtiden til en nasjon er avhengig av hvor mange slike folk det inneholder. Takket være spesifikk psykologisk kunnskap og overbevisningen om at normale folk er naive, og at patokratiet kan forbedre dets "anti-psykoterapautiske" teknikker, og patologisk egoistisk som vanlig for å overføre sine ødeleggende konsepter til andre..

Loven bygger utilstrekkelig støtte for å motarbeide et fenomen med en karakter som ligger utenfor muligheten til lovgivernes fantasi. Patokratier vet hvordan de skal dra fordel av slike svakheter med sin skruppeløse juridiske tenkemåte.

Når en nasjon opplever en "system krise" eller hyperaktivitet av ponerogeniske prosesser innad, blir det et objekt for gjennomboring av patokratiet som har til hensikt å bruke landet som en støvel. Det vil så bli mye lettere å utnytte de interne svakhetene og revolusjonere bevegelsene for å innføre styre med begrenset maktbruk. Etter innføringen av et slikt system med tvang, blir patologiseringen av livet annerledes; Men et slikt patokrati vil være mindre stabilt, og det avhenger av faktoren om en utvendig makt som aldri slutter.

Rå makt må først slå ned på resistansen til et utmattet land; folk med millitære lederskaps evner må likvideres eller fjernes på annen måte, alle som prøver å å appelere til moralske verdier og juridiske prinsipper må gjøres stumme. De nye prinsippene blir aldri helt uttrykt. Folk må lære den nye uskrevne regelen gjennom smertefull erfaring. Den ødeleggende innflytelsen fra disse konseptene til denne forferdelige verdenen avslutter jobben, sunn fornuft krever nå forsiktighet og tolmodighet.

Dette blir etterfulgt av et sjokk som opptrer like tragisk som skremmende. Folk fra alle sosiale grupper - enten det er misbrukte trygdemottagere, aristokratiske offentlighets personer, forfattere, studenter, vitenskapsmenn, prester, ateister eller noen ingen kjenner . begynner å forandre sin personlighet og sitt verdensbilde. Flink kristen og patriotisk i går, men i dag vil de eksponere den nye ideologien og viser forakt for alle som fortsatt holder fast ved de gamle verdiene. Først mye senere blir det klart at dette er et iøyefallende ras - som prosessen har som sine naturlige grenser...

Patokratier påført med makt når sin ferdige form - vi kan kalle det modent. Folk som observerer det på nært hold klarer ikke lenger å skille det fra en tidligere fase i utviklingen; når de schizoide og karakteropatene hadde makten.

I et påført system er psykopatisk materiale allerede dominant.

Den første konklusjonen som slo meg etter å møte professoren jeg snakket om tidligere var at fenomenets utvikling er begrenset av naturen med tanke på deltagelsen av mottagelige individer i en gitt kultur. Den tidlige evalueringen på ca 6% viste seg å være realistisk. Progressivt innsamlede detaljerte statistiske data som ble samlet inn senere kom ikke i konflikt med denne antagelsen. Denne verdien varierer fra land til land i størrelse på en prosent opp eller ned.. Essensielt psykopati spiller en uproporsjonal rolle sammenlignet med antallet som metter fenomenet i sin helhet med sine egne kvalitative tanker og erfaringer. Andre psykopatier - astenisk, schizoide, anankastisk, hysteriske osv. - spiller definitivt rollen som andre fiolinister selv om de er flere i antall. Relativt primitive skirtoide individer blir broderlige reisende, utstråler livsglede, selv om aktivitetene de foretar seg er til egen fordel.

I ikke-semitiske land, er schizoider i overtall sammenlignet med essensielle psykopater; selv om det er høyt i opphavet til fenomenet, så forråder de en attraksjon mot patokrati sammen med rasjonell avstand til effektiv tenking. Derfor, blir de revet mellom et slikt system og et normalt system.

Det finnes mer særegne personer som tiltrekkes i mindre grad mot en patokratisk retning. Disse inkluderer tilstander skapt av visse kjemikalier som carbon monoxide og muligens noen endotoxiner. [Som nikotin? kanskje vi nå har funnet grunnen til at det nåværende patokratiet og det forrige - Nazi Tyskland - var så fascistiske i sin anti-røyke lovgivning/kampanje]

Paranoide individer forventer ukritisk støtte i et slikt system. Generelt, derimot, vil bærere av ulike hjernevevs skader lene seg mot samfunnet av normale mennesker, og som et resultat av deres psykologiske problem, under et patokrati, lide mer enn sunne mennesker.

Det viser seg også at bærere av noen psykologiske avvik kjent hos fysikere og noen ganger psykologer, som er arvelige i natur manifisterer splittede tendenser i offeret som ligner de schizoide. På en lik måte, vil folk som fra naturen er uheldige og får et kort liv pga tidlige kreftangrep  med relatert dødsfrekvens i familien indikere en karakteristikk og irrasjonell attraksjon mot dette fenomenet. Individets senkede motstandskraft mot patokratiets effekt og hans attraksjon mot det ser ut til å være en holistisk respons i personens organisme, og ikke bare hans psykologiske make-up alene.

Omtrent 6% av populasjonen utgjør den aktive delen til patokratiet, og bærer sin egen spesielle bevissthet på egne mål. Dobbelt så mange utgjør den neste gruppen: de som har klart å forandre sin personlighet for å imøtekomme de nye kravene.

Den andre gruppen består av individer som er gjennomsnittlig svakere, mer syke og mindre livlige av seg. Frekvensen av mentale sykdommer i denne gruppen er det dobbelte av raten til nasjonens gjennomsnitt. Vi kan derfor anta opphavet til deres submissive holdning ovenfor regimet, deres økte mottagelighet for patologisk effekt, og deres oppurtunisme inkluderer forskjellige relativt ubetydelige avvik..

6% gruppen utgjør den nye adelen; 12 % gruppen utgjør middelstanden med den mest fordelaktige økonomien. Altså bare 18% i landets populasjon som støtter det nye regjeringssystemet.

Den store majoriteten i populasjonen utgjør samfunnet av normale, som vil skape informative kommunikasjons nettverk. Noe som får oss til å spørre hvorfor disse folkene avviste de privilegiene man kunne dra fordel av om man fulgte patokratenes inndoktrinering, hvorfor de bevisst foretrekker den opposisjonelle rollen: fattigdom, undertrykkelse, og inndragelse av mennesklig frihet. Hvilke idealer motiverer dem? Er det en slags romantikk?

En person med et normalt mennesklig instinkt grunnlag, god grunnleggende intelligens, og et fullt spekter av kritiske tanker, vil ha mye vanskligere for å inngå et slikt kompromiss; Det ville tilintetgjøre personligheten hans og skape en nevrose. På samme tid, vil et slikt system skille ham ut fra sine egne uavhengig av hans sporadiske nøling. Ingen propaganda kan forandre naturen til dette makro sosiale fenomenet eller naturen til et normalt menneske. De vil for alltid være fremmede for hverandre.

Etter en typisk patokratisk struktur har blir utformet, vil populasjonen effektivt deles inn etter helt andre linjer enn det en som er oppvokst utenfor dette fenomenet kan forestille seg, viss forhold også kan være vanskelige å forstå... Patokratie ruster hele den sosiale organismen, kaster bort dets egenskaper og makt...Typiske patokrater tar over alle leder funksjoner og ødelegger strukturen i landet totalt. En slik fase må være kortvarig, siden ingen ideologi kan rettferdigjøre den. Tiden kommer når den felles massen av folk vil leve som mennesker og systemet ikke lenger kan fortsette.

Patokrati er heller et mindre sosio økonomisk system enn en sosial struktur eller politisk system. Det er en makro sosial sykdomsprosess som påvirker hele nasjoner og løper linjen med sine karakteristiske patodynamiske egenskaper. .. Så lenge vi tar i bruk metoder for å forstå dette patologiske fenomenet ved å bruke politiske doktriner til å definere det, ( selv om de doktrinene er hetrogene fra det) vil vi ikke klare å identifisere årsaken eller egenskapene til sykdommen. En tilsvarende forberedt ideologi vil klare å dekke de essensielle egenskapene fra tankene til vitenskapsmenn, politikere og normale folk.


ref: www.cuttingthroughthematrix.com

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits